mandag 15. august 2016

Fremdeles syk...




I dag sto jeg opp tidlig etter en elendig natts søvn, og er litt satt tilbake pga. dette, men i dag kan jeg heldigvis ta det med ro. Jeg startet dagen med en smoothiebowl med blåbær fra skogen. Blåbær er såå godt, jeg bare elsker det! Det har jo vært så deilig vær ute i dag, så jeg gikk en for meg tidlig morgentur med hunden min allerede kl.10 med podcast på øret. Det er alltid hyggelig! Jeg har lenge følt behov for å skrive ut om hvordan jeg opplever å ha ME. Så her er et helt ærlig innlegg fra meg.







 





Jeg har vært veldig sliten for tiden, og jeg føler selv at det virkelig er på tide å bli bedre snart. Hvorfor blir jeg ikke bedre??? Jeg har vært syk i snart to og et halvt år. Og det eneste jeg får høre av leger er: "ja det er jo ingen medisin for ME, du må ta tiden til hjelp og sjansen for å bli frisk eller i alle fall mye bedre er stor siden du er ung". Supert! Da er jo alt i orden da. Jeg føler at jeg må beklage meg for andre, da jeg ikke blir bedre og det er så vanskelig å definere hva som er bedre. ME er en langtekkelig sykdom og formen varierer veldig- noen dager føler jeg meg litt bedre og andre dager er jeg kjempedårlig og tviler på at jeg noensinne vil bli bedre. Det virker som det er veldig vanskelig for folk å skjønne, spesielt de aller nærmeste. De skjønner at jeg er syk og syns synd på meg, og de vil jo ingenting annet enn at jeg skal bli bedre, men jeg tror ingen virkelig kan skjønne hvor tungt det er å være ME-syk uten å ha sykdommen selv eller leve tett på en med ME. Jeg føler at familie og venner tror at jeg nå må være mye bedre, siden det har gått så langt tid. Selv føler jeg at jeg svikter dem når jeg ikke blir bedre. Det er virkelig frustrerende. Når folk spør meg hvordan det går og jeg sier at jeg ikke er bedre er jeg redd for at de ikke skal tro meg, siden det forventes at jeg skal bli bedre med tiden. Kanskje de tenker at jeg bare er tiltaksløs, at jeg tenker for negativt, bare er en slappfisk og ikke vil nok. Det er ingenting mer jeg vil enn å bli frisk, om ikke frisk i alle fall mye bedre. Livet mitt dreier seg kun om sykdommen og tanker om hva jeg skal gjøre for å bli frisk. Det finnes ingen skuddsikker oppskrift på hvordan bli frisk av ME, men noen opplever bedring ved hjelp av kostholdsendringer, ta forskjellige typer behandlinger som akupunktur, pusteteknikker og gud vet hva. Det fins et hav av forslag der ute (legene jeg har møtt har ikke så mye og komme med dessverre, så jeg har vært nødt til å finne ut av det meste på egenhånd) til hva man kan gjøre for å bli bedre av ME. Og jeg har prøvd masse! Like optimistisk er jeg hver gang jeg begynner med noe nytt, og jeg blir like skuffet hver gang det ikke hjelper. Selvfølgelig er det psykisk tungt å oppleve slikt gang på gang. Jeg føler at tiden går ifra meg. Det er så mye jeg vil gjøre og få gjort. Jeg har så lyst til å endelig få fullført videregående. Jeg har lyst til å studere. Jeg har lyst til å dra på venninnetur med besteveninnen min til utlandet. Jeg har lyst til å orke og se familien min og være en god, morsom tante for den vesle nevøen min. Jeg har lyst til å få tatt ferdig lappen. Jeg har lyst til å få meg en kjæreste. Jeg har lyst på et eget sted å bo. Jeg har lyst til å kunne gå lange turer i skogen, trene, gjøre masse yoga og føle meg sterk. Alt dette er det jeg vil, og jeg tror at alt dette gjør at jeg klarer å holde motet oppe enda litt lenger. Det betyr så mye for meg å forsøke og klare noen av disse tingene at jeg ikke makter å gi opp alt håpet. Samtidig føles det litt pressende at jeg bli frisk for å få gjort alt dette. Det skal ikke være lett.
Jeg må bare belage mine nærmeste på at det kanskje tar lengre tid å bli bedre enn jeg først hadde trodd, men når jeg føler meg mye bedre skal jeg passe på å si ifra. I øyeblikket er alt som vanlig- jeg er fremdeles syk.


Dette ble et veldig langt, seriøst og ærlig innlegg, men av og til er det kanskje greit å få litt av dette også. Det var hverfall godt for meg å skrive dette. Gjør det beste ut av det dere har og ha en fin uke alle sammen! Dere er så fine!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar