Hjemme igjen!

Nå har jeg vært hjemme i en drøy uke. Oppholdet på rehabiliteringssenteret på Eiken var en kjempefin opplevelse og som tidligere sagt føler jeg at jeg har lært masse om hvordan jeg kan lettere leve med sykdommen. Jeg ønsker jo å bli frisk, men i øyeblikket er jeg jo ikke det og da er det viktig at jeg lytter til kroppens signaler og tar hensyn til hva som er best for meg her og nå, og da tror jeg det er større sjanse for at jeg vil blir bedre. Da jeg kom hjem fra Eiken var det som om luften gikk helt ut av meg (noe vi ble forberedt på ofte ville skje). Jeg har vært og er fremdeles veldig sliten. Kroppen har vært vond og jeg har følt meg veldig svak. Jeg har hvilt mye mer enn det jeg pleide å gjøre, men har likevel ikke krefter til å gjøre ting jeg egentlig liker å gjøre. Jeg orker nesten ikke å gå på tur nå, og det er leeeenge siden sist jeg ikke orket å gå på tur. Jeg må gå veldig sakte og går ikke mange meterne i forhold til det jeg gjorde før jeg dro til Eiken. Det er litt vondt å se at jeg er så mye dårligere, men jeg håper at det er en liten fase jeg må gjennom og at formen vil bedre seg etter dette. Jeg skal få litt akupunktur denne uken. Akupunktur har jeg fått så og si ukentlig i snart to år, og tror dette har hatt en effekt. Hvor stor er vanskelig å si, men jeg vil nok merke det nå som formen er som den er og det er mange uker siden sist jeg fikk akupunktur. Jeg håper at dette kan gi meg litt mer energi, bare slik at jeg kan føle meg litt bedre og klare litt mer av og til.
På fredag ville jeg få litt frisk luft uten å måtte gå så langt. Mamma kjørte oss ned til Hvervenbukta hvor vi satt oss ned med teppe og bare så utover havet, på endene og bølgene. Utrolig deilig og oppfriskende var det.

Nå har jeg vært så dårlig at jeg ikke har kunne gjøre yoga. Dette gjør meg så trist for jeg har stort sett klart å gjøre dette og har følt at jeg har fått litt energi av det. Yoga er en stor del av livet mitt og jeg elsker det! Det gir meg så mye glede og har vært så deilig for kroppen min, bortsett fra nå, når mitt vanlige yogaprogram har blitt for tungt for kroppen. Jeg håper at jeg orker dette snart igjen, for det er et stort savn. Jeg supplerer egentreningen min med å følge yogavideoer på youtube. Jeg elsker videoene til Adriene og anbefaler disse. Der finnes det en yogavideo for alle. Jeg kan godt komme med et par favoritter i et annet innlegg. Adriene er så fin syns jeg, inspirerende og morsom. Nå nylig kom hun ut med denne videoen Wheelchair Yoga, og den kommer nok jeg til å ta de neste dagene. For denne passet mitt aktivitetsnivå akkurat nå.

Ha en fortsatt fin søndag alle dere!

En liten oppdatering fra Eiken

Nå er det søndag og i helgen holdes det "fri" her på Eiken. Jeg har vært her i tre uker nå og jeg syns det har gått overraskende bra. Jeg har lært masse her om hvordan jeg vil legge opp løpet videre når jeg kommer hjem. Aktivitetsnivået mitt vil jeg senke i håp om at dette gjør at formen begynner å krype oppover igjen. Dette blir utfordrende! Jeg liker på en måte å hele tiden gjøre noe, gjerne noe fornuftig, fordi jeg tenker at jeg må opprettholde energinivået mitt. I hodet mitt har det vært slik at hvis jeg gjør mindre enn jeg pleier, vil formen bli enda dårligere. Her på Eiken har jeg blant annet lært at å senke aktivitetsnivået- bruke litt mindre krefter enn du tror du egentlig orker kan være med på å bygge opp energilagrene, slik at en etter hvert faktisk orker mer. I hodet mitt gir dette mening, og det skal jeg prøve ut. Dette er uansett en lang prosess og kan ta lang tid, men det får ta den tiden det tar. Bare jeg blir bedre er jeg fornøyd!

Det er som tidligere nevnt at det er veldig vakkert her, og jeg finner mye ro i å være ute i naturen. Det er veldig hyggelig å prate med de andre på gruppen, men jeg kan bli litt sliten av å være sosial også ,og da syns jeg det er veldig deilig å ta en liten tur for meg selv, finne roen og virkelig suge inn alt det vakre naturen har å by på- for det er mye bare du ser godt nok etter!

Å være mindfull og leve i nuet/registrere det vi føler og kjenner i kroppen er også noe vi trener på her. For meg har dette vært veldig tilfredsstillende, så det er også noe jeg vil fortsette med hjemme.

Nå er det bare noen dager igjen av oppholdet og det blir litt rart. På mange måter syns jeg at dagene her har gått veldig fort, men det skal nok bli godt å komme hjem igjen også. Magen min kan nesten ikke vente med å komme hjem igjen, den har fått hjemlengsel og skriker etter kraftbasert- og melkesyregjæret mat og drikke, haha. Det skal bli godt med litt ordentlig kost igjen!

Ha en fortsatt fin søndag alle sammen!

Her på Eiken!

 

Nå har jeg vært her på Eiken i 6 dager og jeg har det veldig bra. Det er fine folk her og det er veldig hyggelig og spesielt å få bli kjent med andre som også har ME. De første dagene var litt tøffe, alt var nytt og jeg som er veldig avhengig av mine faste rutiner får jo litt hetta når jeg plutselig må endre dem. Jeg var også nødt til å nøye meg med noe mat som er litt dårligere for meg og min kropp, og det var også litt utfordrende. Heldigvis har jeg tatt med meg litt mat som kroppen min tåler, så det er jeg i hvert fall glad for at jeg gjorde. De to første dagene var det litt vanskelig å se for seg at jeg skulle være her i fire uker, men ettersom vi på gruppen har blitt bedre kjent og jeg har slått meg mer til ro med situasjonen, så tror jeg at fire uker på dette stedet kommer til å gå veldig bra. Jeg har allerede lært litt på temasamlingene hvor vi skal lære mer om ME og hvordan kunne takle hverdagen bedre med sykdommen. Jeg øver allerede på å kjenne bedre etter hva jeg orker og ikke orker, og jeg har nå den siste tiden tillat meg å gjøre mindre. Hjemme så holder jeg et "høyt" tempo hvor jeg planlegger dagen nøye og prøver så godt det lar seg gjøre å gjennomføre alle oppgavene jeg bestemmer meg for. Det er vel og bra det og det viser at jeg har en del viljestyrke, men jeg glemmer å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det, og det tenker jeg nå kanskje er grunnen til at min bedring av ME har stagnert det siste halve året. Kanskje disse fire ukene vil være veldig sunne for meg, da jeg faktisk kan slappe mer av. Jeg har hatt det veldig bra de siste dagene, men har også følt meg mer sliten. Det tror jeg er litt som når man endelig for sommerferie. Etter å ha presset seg og jobbet hardt den siste tiden hviler man helt ut i starten av ferien, fordi man er utslitt, og når man er ferdig uthvilt begynner man å kjede seg og får lyst til å gjøre ting igjen. Så nå skal jeg hvile mest mulig mellom oppleggene som settes opp her og forhåpentligvis begynner jeg å kjede meg litt og føle meg litt mindre sliten og mer motivert til å finne på ting igjen. 

Jeg savner kjøkkenet mitt da, med kraften og suppene mine, surdeigen, kombuchababyene mine, økologiske egg, sitronvannet mitt hver morgen, smoothiene mine og blenderen min!!!! Så jeg gleder meg til å komme hjem og pusle med bakteriekulturene mine og spise sunt og godt igjen. I går var jeg veldig fysen på noe næringsrikt i form av egg (de har egg til noen av måltidene her, men disse er jo ikke økologiske- tror jeg hvert fall, og jeg føler meg bedre på økologiske egg), så jeg var i butikken og kjøpte økologiske egg. Så, i mangel av en komfyr lagde jeg havregrøt i mikrobølgeovnen som var tilgjengelig her, bare på ren slump. 1 del havregryn og to deler vann, pluss litt salt og noen tørkede tranebær og satt inn i mikroen i ca. to minutter tilsammen og rørte litt innimellom. Så tilsatte jeg en øko eggeplomme, toppet med aktiverte valnøtter og masse deilig kanel. Det ble godt det! Skulle måltidet vært helt optimalt så skulle jo grynene vært bløtlagt i surt miljø i 8-12 timer først, men det får bare være når forholdene er som de er.

Det er veldig fin natur her på Eiken og jeg har allerede gått noen små turer i området. Rehabiliteringssenteret ligger rett ved et vann og det er god terapi i bare å kunne se ut over vannet syns jeg.

 

Håper dere har en fin helg alle sammen!