Skolen og meg- prestasjon og frykten for å mislykkes

.

Jeg er syk og likevel er jeg overbevist om at jeg kan gjøre bedre. Det er så rart! Slik var det også før jeg ble syk. Jeg tar bare et fag på skolen og er bare på skolen tre timer en dag i uken, men jeg legger likevel mye energi i å gjøre mitt beste på akkurat dette området. Jeg kan sitte lenge med lekser. Jeg får fort vondt i nakken, men jeg forsetter. Så begynner det å gjøre vondt i kjeven, som jeg strammer når jeg konsentrerer meg, men jeg holder fremdeles på. Det er vanskelig for meg å se når jeg burde gi meg, for i mitt hode skal jeg ikke gi meg før arbeidet mitt er så perfekt som mulig, og at jeg kan være enig med meg selv i at jeg har gjort mitt absolutt beste. På sett og vis stiller jeg like høye krav til meg selv nå, som da jeg var frisk. Når jeg tenker over dette ser jeg hvor ødeleggende denne tankegangen er for meg. Og jeg ser at jeg ikke kan forsette slik, i hvert fall ikke hvis jeg skal bli frisk. Det handler om å prioritere, og jeg har egentlig bestemt meg for at jeg går på skolen nå, først og fremst for å fullføre videregående og at jeg skal gjøre det i mitt tempo, slik at jeg ikke blir sykere igjen. Føler jeg at arbeidet mitt er dårligere enn de andres, så får det bare være det. Det viktigste for meg er at jeg klarer å gå på skolen, og samtidig ha krefter nok til å gjøre noen hyggelige ting på fritiden. Som å gå på caféturer med venner, turer med hunden og yoga. "Bare gjør ditt beste, det er godt nok." Det er dette vi hører hele tiden, og jeg forstår at "mitt beste" ikke er sunt for meg nå får tiden- på lang sikt vil det slite meg ut. Så fremover skal jeg forsøke å gjøre noe jeg aldri har gjort før og det er å gjøre mitt "nesten-beste", og prøve å lære at det er godt nok for meg akkurat nå. Dette vet jeg blir en utfordring, og det vil sikkert være vanskelig å se når det er fornuftig for meg å avslutte arbeidet og si til meg selv at nok er nok.
Så er det dette med å få kritikk som er noe jeg frykter sterkt her i verden. Det er en grunn til at jeg vil ha alt så perfekt som mulig. Kritikk er lik "dette kunne vært mye bedre, hvorfor gjorde du det ikke bedre?". Da føler jeg at jeg ikke har nådd opp til de forventningene som stilles til meg- det blir et nederlag. Jeg er redd for å mislykkes. Dette ønsker jeg å endre og fokusere på fremover. For vi vil alle mislykkes her i livet på et eller annet. Det er en del av livet. Så skal det hende at vi "mislykkes", feiler og ikke holder mål, hva så? Aksepter det og gå videre. "Lær av dine feil", sies det. Og det tror jeg faktisk at det er mye sannhet i. Vi lærer når vi feiler. Så neste gang jeg føler at jeg mislykkes skal jeg stille meg selv spørsmålet: "hva kan jeg lære av dette? Evt. hva har jeg lært av dette?" Og jeg skal forsøke å ikke henge meg opp i det negative når jeg feiler, for det skaper igjen grobunn for flere negative tanker og mange negative tanker fører en ikke til noe spesielt hyggelig sted- det vet jeg alt om. Så målet mitt er rett og slett og prestere litt dårligere enn jeg pleier, akseptere at sånn er det nå og ha et avslappet forhold til det. Jeg har nettopp sendt inn en oppgave til læreren min som jeg ikke føler meg fornøyd med, men vet du hva...det er faktisk helt greit!