søndag 31. januar 2016

Introduksjon- hvem er jeg og hva vil jeg med denne bloggen?






Mitt navn er Mari Maria. Jeg er 19 år og ble syk med ME for snart to år siden. Livet før jeg ble syk handlet for meg om mestring, få til det jeg måtte ønske, få gode karakterer/resultater og leve opp til de forventningene som jeg satte for meg selv og som jeg trodde familie/venner hadde til meg. Jeg ble aldri flink nok, pen nok eller bra nok! Jeg strebet etter det perfekte liv- det jeg følte at alle andre hadde utenom meg. Det kan godt hende at jeg hadde blitt syk uansett, men presset og stresset jeg opplevde, spesielt den siste tiden før jeg ble syk kan ha vært med på å utløse sykdommen. En dag sa kroppen stopp! Jeg kunne skrevet et kjempelangt innlegg om hva ME har villet si for meg, for ME er en utrolig sammensatt sykdom og er bare så mye mer enn å føle seg sliten og utmattet. Det fins flere grader av ME, og ME kommer i mange forskjellige utgaver. ME for meg er ikke nødvendigvis ME for deg, selv om vi ofte deler mange symptomer. Problemer med mage/tarm, muskel/leddsmerter, søvnproblematikk og redusert konsentrasjonsevne er bare noen av mange symptomer ME-syke har. Jeg skal ikke skrive så mye om "ME-reisen" min nå, men jeg kan fortelle at jeg tidvis har hatt veldig dårlige perioder hvor alt er tungt og vanskelig, men jeg har også hatt perioder hvor jeg har følt meg mye bedre, og klarer å se at det er håp og er positiv til at jeg en dag vil bli frisk.

I fjor høst følte jeg meg bra nok til å prøve å ta et fag på skolen. Jeg går for tiden på Bjørknes som privatist, fordi det så ut til å passe meg best, ettersom jeg ikke orker å ta flere fag samtidig foreløpig. Jeg tok et halvtårskurs i geografi i forrige semester. Tre skoletimer, en dag i uken var akkurat passe for meg. Selvfølgelig var det litt slitsomt, men jeg klarte det! For meg var dette en seier og det viktigste for meg var at jeg sto løpet ut og fullførte! Planen er at jeg skal ta et fag av gangen og øke ettersom jeg blir bedre. Nå prøver jeg meg på et halvtårskurs i religion. Dette har vært mye mer utfordrende, fordi jeg har vært nødt til å stå opp grytidlig for å rekke timen. Dette har resultert i for lite søvn, som er essensielt for at jeg skal fungere sånn nogen lunde i hverdagen. Jeg har hatt et tilbakefall nå pga. dette, og det er like tungt hver gang, gjerne tyngre hvis det har gått bedre en stund. Fallhøyden blir større. Jeg har nå byttet til en time som går senere på dagen og håper at dette skal gjøre at jeg klarer å komme meg igjennom faget.

Tilbakefall og dårlige dager er noe jeg kommer til å skrive om, som en motvekt til alt det perfekte man leser om i blader, på nett og overalt ellers. For man er ikke alene om å ha slike dager, det tror jeg at vi alle har- syke som friske. Jeg vil selvfølgelig dele de gode dagene mine, for det er tross alt disse dagene jeg ønsker å legge aller størst vekt på. Jeg vil dele mine erfaringer og mine tanker rundt forskjellige ting. Summa sumarum- det blir sikkert en del sykdomsprat, matprat og også kanksje litt om kropp, selvbilde og selvinnsikt. Jeg skriver i første omgang for min egen skyld, så får vi se da- hva fremtiden bringer!